Annspan kan ikke holde seg lenger, og er nødt til å fortelle om sofafamiliens seineste tv-opplevelser. Egentlig burde de ha vært delt underveis, men det har vært så mye tv å se at Annspan ikke har hatt tid mellom opptakene (siden mai, åpenbart). Litt skremmende for noen, kanskje.
Men altså – vi (sofafamilien) anbefaler tre fantastiske serier, hvor folk frivillig har gått ut av sine ordinære liv for å gå inn i en tøffere tid eller tilværelse. Annspan håper de har fått betalt for opplevelsen, for dette var tøffe saker.
I Alaska: Surviving the Last Frontier måtte deltakerne reise til Icy Bay langt ute i ingensteds-Alaska for å se om de kan – ja, overleve langt ute i ingensteds-Alaska. Sofafamilien pakket seg inn i sofatepper og fulgte de ulike gruppene (på to eller tre personer) gjennom noen uker. De fikk tak (eller i verste fall telt) over hodet, og skulle stort sett ellers klare seg med det de klarte å fange og konservere selv. For eksempel selvhermetisert laks eller geit, om de var heldige og klarte å fange denslags. De måtte gå kilometervis for å finne vann, sanke og hugge ved, klare seg gjennom brakkesyke og spare rasjoner for å klare seg i ukene dette varte. Iskalde, våte, sultne og underernærte skulle de helst unngå å falle i elver eller i bresprekker underveis. Fantastisk underholdende, særlig når man selv er iført varme fleecesokker. Nesten like underholdende var aksenten til den skotske kommentatoren (Icy Bay = Eisi Bej). Luuuuuv it.
Lage fra bunn av!
Colonial House var helt annerledes – her skulle deltakerne tilbake i tid og leve som britiske kolonister i et lite samfunn i den nye verden i 1628. Fra de gikk ombord i båten som tok dem med til den konstruerte kolonien (fire hus!), skulle alt være som dengang. Morsomt og interessant å se hvordan moderne mennesker takla og ikke takla påtvunget religionspraksis, hierarki av alle slag og kjønn, kroppsarbeid døgnet rundt (noen i ledelsen sleipa seg unna), byttehandel med indianere, null kjøleskap, null dopapir. Lederne i samfunnet ble utpekt av kolonieieren (PBS i dette tilfellet), og det var spesielt artig å se hvordan folk falt inn i rollene sine og hvor ekle de som fikk noen form for makt ble.
Herskap og tjenere.
Akkurat det samme skjedde i The Edwardian Country House. Her skulle perioden 1905-1914 gjenleves over tre måneder på et britisk gods – noen skulle være herskap, og noen skulle være tjenere. På samme måte som i Colonial House skulle tidsepoken gjenleves på riktig uten juks, og Annspan var litt rystet over at at den unge herskapelige sønnen i huset (bare ni år) måtte gjennom dette på ordentlig. Mora hans gikk nemlig fullstendig opp i rollen (og de skulle de jo forsåvidt) og ble edvardiansk overklasseguffen, tilknappet, korrekt og helt uspiselig. Tjenerne måtte høre på alt overklassesnakket (også når det ble snakket om dem som om de ikke var der), jobbe døgnet rundt og late som om de var usynlige når herskapet var i nærheten. Heldigvis gjorde de litt oppgjør. Herren i huset juksa selvsagt, og krevde sunn mat til frokost framfor datidens kost, som like gjerne kunne være grisehode, griseøyne eller fasan-legg. Men den strikse, franske kokken (som faktisk kunne kokkelere edvardiansk, hvor finner man slike?) tok herlig hevn, må vite.
Gnistrende godt tv! Men alle tre er slutt – hva i all verden skal sofafamilien gjøre nå? Eh, vent litt…
Vi kan jo se The Restaurant UK, Border Force, SYTYCD, Who Do You Think You Are, NCIS, Numbers, Criminal Minds, CSI NY (ikke Miami, vi hater Horatio), Ramsey’s Kitchen Nightmares, Nanny 911, Masterchef Goes Large eller nyanskaffede Grey’s Anatomy 5, Heroes 3, Dexter 3, Mad Men 2, Sons of Anarchy 1, Criminal Minds 4, House 5, Saving Grace 1 & 2. Hm. Og da har ikke 20 episoder av Law and Order SVU 10 kommet engang. Snakkes over påske igjen, da. Hei.
(annspun) 