Hjelp, vi er på ferie!

Annspan har jogga.

Det kan komme som et sjokk på Annspans leserskare at Annspan prøver seg på noe sportslig. Det kom iallefall som et sjokk på Annspan sjøl. Men Annspan tror sannsynligheten er stor for at jogginga slutter like brått som den starta.

Uansett – slik ser det ut når Annspan setter ut i de nye joggeskoene sine på South Beach i Miami:

Det starter allerede i gangen på hotellet. Strengt tatt så lang at Annspan kunne ha bedrevet idrett opp og ned her. Når man hører etter, sier den faktisk Come and play with us, Danny…



På utsida ser Loews, altså hotellet, slik ut – det til venstre. Gigantisk. Framstår både inni og utenpå som et 20-talls-vidunder, men er bygd i 1998, og slått sammen med det mer historiske og 60-70 år eldre deco-hotellet St. Moritz (som høres ut som et vintersportsted og i tillegg er et spa-sted, så der har Annspan ikke vært innom).

Loews er ellers et av de siste deco-hotellene før vulgaritetene i glass og stål og Trump og sånn overtar oppover resten av Miami Beach.



Først innom Walgreens på hjørnet, der Annspan kan få kjøpt alt mellom himmel og jord og mora di også. Hett tilbud nå for tida er influensavaksine. Annspan motstår kjøpepresset.



Herregud. Annspan vil bare ha vann!! Helt enkelt!

Ute igjen på Collins Avenue. Her er det mye art deco å se på. Jogger sakte. (Egentlig rask gange for å varme opp, men hallo. Dette er en slags fortelling.)

Man kan godt bo på disse hotellene også, selv om veggene visstnok av papp og holder lite av avenystøyen ute. Men helt sikkert sjarmerende.



Inn 15th Street og rundt hjørnet er Annspan på Ocean Drive. Og helt ned i bånn der nede (Annspan synes iallefall det er langt), er South Pointe, hvor planen er å snu og løpe (i ordets videste forstand) tilbake igjen.



Ocean Drive har mange deco-detaljer. På dagen ser noen av bygningene ut som lekre desserter, på kvelden neonlyses de opp til å bli noe helt annet. Men Annspan jogger altså ikke i mørket.



Maritimt inspirert. Her kunne Annspan ha fotografert hele dagen, og vel så det.

Betongfortau gir betongbein. Aj.

Se det. Selv de offentlige toalettene er vakre. Iallefall denne.

Et siste blikk på decoen i Ocean Drive, The Carlyle på hjørnet av 13th Street. Betongbein trenger litt hjelp nå.

Heldigvis er hjelpen nær. Lummus Park! Her finnes gangvei langs parken, og bortenfor der igjen sanddekke.

Se! Sanddekke så langt øyet rekker!

Sandfot – mye, mye bedre enn betongbein!

Heldigvis er det flott arkitektur å se på denne sida også 🙂

Ikke alt er like flott. På South Beach er tydeligvis endel hjemløse. Under dette dekket sover et par av dem, muligens flere.

I Lummus Park finnes også utstyr for de sportslige. Flere volleyballbaner og ikke langt unna er det satt opp treningsapparater. Det får man si.

Stretching er viktig. Dog hvorfor det plutselig heter stretching og ikke det fullgode norske uttrykket strekke ut er beyond Annspan. Litt annoying, egentlig.

Annspan kan løpe ned her resten av veien, men gjør altså ikke det. Viktig med variasjon.

Ut på Ocean Drive igjen. Annspan er nå kommet til 5th Street, og det har allerede gått et par dager.


Kva fins nedanfor 5th Street? Kjem Annspan seg vidare? Attende? Korleis? Kva vil vi sjå då? Desse og fleire spørsmål får du kanskje svar på i neste episode: Hjelp vi er på ferie II – Tilbakekomsten.

Reklame