Annspan oppholder seg lite i naturen, men sitter ofte i familietreet. Som blandingsprodukt mellom en nordmann og en kanadier kommer Annspan ofte over både slektseksemplarer og historier fra ulike land, mest fra gamle dager. Gamle aviser, feks, kan være hysterisk morsomme, siden de hadde en bred tolkning av folkeopplysning, tok det på blodig alvor og brydde seg katta om etikk.
I Amerika, feks, hvor noen av Annspans slektninger befant seg i historien, brukte de mye spalteplass på å trykke karakteristikker av andre folkeslag og land, slik at leserne skulle forstå at det ikke var noe vits i å reise dit (det flyter alkohol! lettsindig liv! latskap! skrekk og gru! ligg unna! hvem vil vel ha et sånt liv!), eller at de skulle være beredt og ha en smule skepsis for typene som kom derfra (det kom jo mange, for å si det sånn). Ganske annerledes enn vi tenker i dag, tenker Annspan.
I jakten på rariteter (som er noe annet enn slektninger), fant Annspan denne noe kuriøse beskrivelsen i et gammelt (veldig gammelt, vi snakker 1875) eksemplar av Nord-Dakotas Bismarck Daily Tribune:
Egentlig ligner dette innimellom en moderne beskrivelse fra Karl Johans gate i Oslo en lørdag kveld, og for den del er Annspan helt sikker på at noen vennligsinnede i festlige anledninger har ropt til Annspan at det kanskje er på tide å komme seg i seng. Annspan er først og fremst litt satt ut av at egen hang til slaraffenliv kan se ut til å bunne i noe dypere. Trøsten må ligge i at det der ute et sted kan finnes beskrivelser av karaktersterke, edruelige (jaja) og arbeidsomme nordmenn for å opprette en viss form for balanse i Annspan. Annspan drar ut på leting!
Men først et glass rødvin.
(annspun) 
Tilbaketråkk: Rattus Norvegicus « annspan