Annspan leser et innlegg i gårsdagens Aftenposten (leser den først i dag, siden papiraviser jo ligger litt etter):
 |
Teknisk rop fra sofaen Espressomaskin. DAB-radio med CD. Flatskjerm med Get-boks. Ny mobiltelefon. Men hvorfor tilbys ikke menneskelig service og nærkontakt? |
Innlegget er forsåvidt greit, det er for mye teknologifiksfakserifokus, bruk-og-kast, og lite human touch (jaja, skribenten er kanskje litt irritert, da). Men sofafamilien skvatt i stabilt sideleie da vi leste følgende avslutning:
På sofaen kan man i hvert fall ikke ligge. Da er man fortapt.
Fortapt? Hele sofafamilien? Vi er rystet helt inn til stålbenet.
(annspun) 