Annspan har nå sortert avfall godt og lenge, så blir det klimakrise nå, skyldes det ikke dette huset. Nå kom riktignok Annspan i skade for å kaste sneiper (ja, Annspan røyker, og ja, Annspan røyker inne) i matavfallet. Full krise! Annspan er petimeter, litt pertentlig (på en måte, da) og liker ikke å gjøre noe galt som myndighetspersoner kan reagere på. Nå er heldigvis Annspan blitt eldre og tøffere, og ga seg slett ikke til å plukke ut sneipene igjen. (Skjønt, Annspan var litt i tvil et øyeblikk: Ånei! Posen er ødelagt!)
Men samma det – klimakrise! Annspan har ikke helt bestemt seg for om klimakrise er noe å være for eller imot, men som litt kriseromantiker er vi nok for. Og hallo, klimakriser er vi omgitt av, ikke noe tvil om det.
Annspan har en god, gammel (nåja) venn som har klimakrise hver eneste dag, unntatt kanskje et par dager i juni i 2006. Hun ordner seg ved å reise til varmere strøk der klimaet slett ikke er noen krise, og kunne faktisk godt tenke seg å være i Bali-klima (f.eks.) til Bali forsvant under havet.
Eller som i dag for eksempel, det er søndag, og Annspan får skikkelig samvittighetskrise hvis det ikke gåes tur. En krise som kan overses og leves med såklart, men i dag bar det ut. Helt klimakrise. Kaldt-varmt-kaldt-varmt om hverandre. Skyldtes både klimakriseværet og at Annspan inntok mer øl enn søvn etter midnatt, som gir et ustabilt kroppsklima. Litt krise.
Og sånn vil det i grunnen bare fortsette utover vintern. Vintersko er helt klimakrise, derfor går Annspan i joggesko. Nesten uansett. Straks er det jul, og det bringer med seg masse klimakriser – det blir dårlig klima rundt juleribba, skikkelig dårlig klima i julegaveinnpakkingskøen, rævva klima i julepakkekøen foran lukekjerringhælvetesdritt på Posten. Skikkelig mye klimakriser, spørru Annspan.
Forøvrig har Annspan sett årets klimakrisefilm, 2012, som Annspan gleda seg stort til i nesten et år! DET var et skikkelig stort gjesp av en skikkelig klimakrise, ass. Nei, under pleddet og legge seg foran tven sammen med resten av sofafamilien og se en ordentlig krisefilm. Som Twister eller Dante’s Peak.